ÅRSPLAN 2023 - 2024
Innholdsfortegnelse
Hjertelig velkommen til Nystrand barnehage.
Psykososialt miljø og forebyggende arbeid
Hvordan håndterer vi mobbeadferd i vår barnehage?
Omsorg - lek - læring – danning
Kropp, bevegelse, mat og helse
Planlegging, dokumentasjon og vurdering/evaluering
Samarbeid og foreldres medvirkning
Oversikt over andre styringsdokumenter
Når barnet begynner i barnehagen
Overgangsrutiner ved avdelingsbytte
Overgangsrutiner fra barnehage til SFO/skole
Samarbeid mellom helsestasjon og barnehagen
Regional kompetanseordning (re - komp)
Litteratur og kurs vi har hatt
Planleggingsdager barnehagen er stengt
Foreldremøter blir annonsert på MyKid
Hjertelig velkommen til Nystrand barnehage.
Nystrand barnehage sin visjon er:
è Omsorg og glede i en aktiv hverdag
I årsplan skriver vi hvilke verdier og holdninger som er viktig for oss å jobbe med. Årsplan er først og fremst et arbeidsverktøy for de ansatte, og for å gi informasjon om hvordan vi jobber til foreldre og andre.
Vi vet gjennom forskning at et godt anerkjennende pedagogisk miljø vil barn ha mulighet til å utvikle seg som trygge individer med et godt selvbilde og selvtillit. Nystrand barnehage har som mål å skape et pedagogisk miljø som ivaretar barns beste, lære de å håndtere følelser på en god måte og vi gir barna mestringsopplevelser på godt og vondt i trygge omgivelser. På den måten er vi med på å skape robuste barn, som er klare til morgendagens utfordringer.
Nystrand barnehage ønsker å gi barnet en trygg barndom gjennom å anerkjenne og ivareta barndommens egenverdi gjennom et trygt læringsmiljø hvor lek, danning og omsorg står sentralt (KD 2017).
Mangfold, likestilling og menneskeverd er begreper vi setter høyt i barnehagen. Vi har et mangfold av voksne og barn, og ser dette som en ressurs for miljøet og kvaliteten i barnehagen.
Husk vi er her for deg og ditt barn. Du må gi oss beskjed når det er noe du lurer på, noe du er fornøyd eller misfornøyd med, fortell oss, det vi ikke vet kan vi ikke gjøre noe med. Men det vi vet om, det gjør vi noe med.
Hjertelig hilsen Elin
Barnehagens verdigrunnlag
Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling. Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng.
I barnehageloven § 1 står det at barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet, naturen og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen. Barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse.
For at alle barna skal bli sett, hørt og ivaretatt på en god måte har vi i fellesskap utarbeidet 5 verdier. Verdiene raushet, mot, omsorg, humor og matglede er med på å styre valgene vi gjør hver dag. På den måten ivaretar vi og videreutvikler det gode miljøet for barn og ansatte.
Barnehageloven
Barnehagen er underlagt lov om barnehager. Barnehageloven er de øverste juridiske rettsreglene som barnehagene i Norge styres etter, den fastsetter overordnede bestemmelser om barnehagens innhold og oppgaver. Kommunen skal som offentlig myndighet påse at den enkelte barnehage drives etter lovens bestemmelser.
Les Barnehageloven på: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64 3.
Rammeplanen
Alle barnehager skal bygge på verdigrunnlaget som er fastsatt i barnehageloven og internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, slik som FNs konvensjon av 20. november 1989 om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO-konvensjonen).
Rammeplanen bygger på den norske barnehagetradisjonen der leken har en sentral plass.
Rammeplanen er et styringsverktøy for daglig ledere, pedagogiske ledere og pedagogiske medarbeidere i Nystrand barnehage. Den gir en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens pedagogiske virksomhet. Rammeplanen gir informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet
Les Rammeplanen på: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2017-04-24-487
Våre satsningsområder
Språkutvikling
Vi har verbalt språk og non verbal kommunikasjon, veldig forenklet sagt, det vi sier ord og det vi sier med kropp og bevegelser, peking og tegn. I tillegg har vi bilde tavler som vi bruker primært i forbindelse med barn som trenger ekstra støtte, men hele barnegruppen nyter godt av det.
Viktig verbalt språk er samtaler hvor man undrer seg sammen med barna, setter ord på det vi ser og opplever og har fokus på å gjenkalle det vi hører og ser. Det er en viktig støtte for god språkutvikling. Språklige ferdigheter er nødvendig for å kunne delta i lek, og forstå samspillet mellom mennesker. Læring skjer både gjennom tilrettelagte aktiviteter og i alle uformelle situasjoner i barnehagen hvor språket brukes ubevisst, som for eksempel på turer, i garderoben, i frilek ute og inne, ved matbordet, og i stellesituasjoner. Her bruker de voksne språket sitt aktivt ved å si ulike begreper som under og over, setter ord på farger og tall. Alt dette er bevisste handlinger fra de voksne slik at barna skal lære.
Vi skal:
· Arbeide systematisk med innlæringen av nye ord og begrep
· Bidra til bedre begrepsforståelse
· Stimulere barnas språklige, og spesielt fonologiske og metaspråklige bevissthet
· Gi barna førstehåndserfaringer som øker læringspotensialet
· Gi barna en felles plattform der de stiller med like forutsetninger, og gjør dem bedre rustet til å ta fatt på veien mot skriftspråkets verden ved skolestart
Kosthold
Vi serverer et balansert kosthold og lærer barna viktigheten av å spise og drikke godt, samt at de får smake på nye smaker. Når barna har smøremåltider får de lov å selv velge hva de vil ha på skiva, her er det mye variert, som for eksempel: makrell i tomat med brunost eller en slager prim med saltpølse.
Vi bruker vann som tørstedrikk.
Egen kokk
Nystrand barnehage har fokus på et sunt, næringsrikt og balansert kosthold. Vi har egen kokk med god kunnskap om ulike allergier så hvert enkelt barns behov tilpasses. Nystrand barnehage følger helsedirektoratet sine retningslinjer for kosthold i barnehager. Barnehagen er med i 5 om dagen klubben og fiskesprell. Vi bestiller frukt og grønnsaker direkte fra Bama, som blir levert i barnehagen hver uke. Samt at vi bestiller mat direkte fra Asko, Tine og brød bestiller vi fra Grenland bakeri på Brotorvet.
Vi skal:
· Servere 3 måltider hver dag
· Sette av god tid rundt måltidene
· Servere en fiskemiddag hver uke
· Servere mat ca hver 3 time
· Servere frukt og/eller grønnsaker til alle måltidene
· Kokka lager middag ut ifra sesongens råvarer, for eksempel fårikål på høsten
· Mesteparten av maten lages fra bunn med ferske råvarer
Sosial Kompetanse
Sosial kompetanse handler om å kunne kommunisere og samhandle godt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen er sentral for at enkeltbarnet skal lykkes og trives, og for at det skal bli verdsatt som venn og likeverdig deltaker i samspillet med de andre barna. Et barn som samhandler godt med andre, kan både tilpasse seg fellesskapet og være en synlig deltaker som hevder sin plass. Barn er sosiale helt fra fødselen, og de kommuniserer med voksne og hverandre både gjennom kroppslige og språklige handlinger.
Forskning viser at barns evne til å etablere vennskap i stor grad henger sammen med den sosiale kompetansen deres. Sosial kompetanse består av et sett ferdigheter som naturlig inngår i en helhet i barnas samspill, for eksempel selvfølelse, empati, prososial atferd, selvhevdelse og selvkontroll.
Vi skal:
· Møte barna med empati
· Gi barna mulighet til å videreutvikle egen empati og evne til tilgivelse
· Hjelpe barna til å sette ord på egne tanker, meninger og følelser
· Hjelpe barna til å utvikle sosial kompetanse først og fremst i det daglige, uformelle samspillet med andre i hverdagen
Psykososialt miljø og forebyggende arbeid
Ansatte i barnehagen har en plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø (aktivitetsplikt). For å forebygge at mobbing forekommer, skal vi jobbe for å skape et trygt og godt miljø i barnehagen. For å oppnå dette vil vi legge til rette for en god start og avtale tilvenningsperiode ved oppstart og sikre et godt samarbeid mellom barnehage og hjem. Ha en aktiv holdning mot mobbing i hverdagen og ha mobbing som tema med personalet, foreldre og barn.
Vi skal:
· Jobbe systematisk med sosial kompetanse og ha vennskap, positivt samspill og mobbing som tema i samlingsstund
· Jobbe med konfliktløsning sammen med barn
· Jobbe med vennskap og det å være en god venn
· Ha fokus på den autoritative voksenrollen
· Ha samtaler med barna om hvordan de har det i barnehagen
Hvordan håndterer vi mobbeadferd i vår barnehage?
Fra 1. januar 2021 gjelder de nye reglene om barns rett til et trygt omsorgs- og læringsmiljø. Lovendringen innebærer en aktivitetsplikt som krever at barnehagen følger med på hvordan barna har det, og undersøker og setter inn tiltak når personalet har mistanke om at ett eller flere barn ikke har det bra i barnehagen. Barnehagen får plikt til å undersøke saken når foreldre sier ifra, selv om de som jobber i barnehagen er av en annen oppfatning. Det skal lages en skriftlig plan for hvordan barnehagen skal følge opp barnet og gruppen.
Det er også innført en skjerpet aktivitetsplikt ved mistanke om at personalet krenker barn.
De voksne i barnehagen observerer barna på trygg avstand for å få med ulike situasjoner. Barnehagen skal ta vare på barns psykiske og fysiske helse. Barnehagen skal ha et trygt og anerkjennende miljø hvor barn opplever samspill, felleskap og vennskap.
I barnehagen vår arbeider vi systematisk med sosial kompetanse som en proaktiv strategi gjennom hele barnehageåret. Barna må lære hva som er mobbing og hva det gjør med oss, hvis vi opplever mobbing.
Hver høst ved oppstart har vi ekstra fokus på vennskap: hva er en god venn, hvordan er du som en venn og hvordan vil du at andre skal være mot deg.
Vi har utarbeidet en egen håndbok mot mobbing og krenkelser slik at alle vet hva de skal gjøre dersom mobbeadferd oppdages. Alle har plikt til å si ifra dersom mobbing eller krenkelser oppdages/observeres. Dette gjelder når barn mobber eller krenker andre barn, voksne mobber eller krenker barn og når voksne mobber eller krenker andre voksne. Oppdages mobbing eller krenkelser skal styrer og pedagogisk leder informeres, og tiltaksplan skal skrives, gjennomføres og evalueres.
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64#KAPITTEL_8
Barns medvirkning
Medvirkning i barnehagen handler om å gi barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens felles innhold ut ifra barnets alder og forutsetning. Det enkelte barn må ha innflytelse både på hva som skal skje og hvordan det skal gjøres.
· Vi skal ta barna på alvor gjennom å lytte og tolke det de formidler til oss
· Vi skal engasjere og inkludere barna i alle aktiviteter i barnehagen
Å gi barn medvirkning i barnehagen er ikke det samme som å la barna velge fritt og la dem gjøre som de vil. Det handler i stor grad om en pedagogisk praksis som skaper prosesser der vi sikrer at alles stemmer blir hørt og at alle opplever at de har betydning for det som foregår. Vi skal ikke være “påfyller” av kunnskap, men tilretteleggere for læring og fellesskap.
Det er derfor viktig at vi voksne er til stede der barna er, lytter til dem, observerer, og tar med oss det vi erfarer i det videre arbeidet. Vi skal gi tid og rom for barns innspill hver dag, gjennom hele året.
Barna skal få være delaktige i planlegging, gjennomføring og evaluering av barnehagens innhold. På den måten vil barna oppleve medansvar og medinnflytelse i sin egen hverdag. Dette krever igjen at vi voksne har et romslig planleggingsmønster i bevegelige rammer.
Våre avdelinger
Velkommen til Løvetann
Løvetann er vår småbarnsavdeling med 22 barn i alderen 0 - 2 år.
Barnets første år i barnehagen er på Løvetann og dagene er preget av omsorg, faste og forutsigbare rutiner for å gjøre barna trygge og kjent med barnehagehverdagen.
På hovedavdelingen har vi ingen bord og alle lekaktiviteter foregår på gulvet hvor de voksne er til stede og tilgjengelige for barna for å bygge trygge og gode relasjoner.
Barnas kognitive og motoriske utvikling er stor de første leveårene.
Vi har et oversiktlig og trygt uteområde helt for oss selv hvor barna kan få utforske i samspill med andre Det er godt tilrettelagt for bevegelseslek som gir et godt grunnlag for tidlig motorisk utvikling., samtidig som det gir utfordringer i trygge rammer.
Vi har eget uteområde, som vi leker på og vi sover i vognene våre foran barnehagen.
Velkommen til Hvitveis
Hvitveis er en avdeling med 24 barn i alderen 2 - 3 år.
Vårt hovedfokus er å skape robuste og trygge barn og å gi barna en opplevelsesrik hverdag. Vi deler barna inn i tre grupper med 2 faste voksne i hver gruppe.
Hovedtema i år er havet. Vi har planlagte formingsaktiviteter, samlinger og leker i tilknytning til dette temaet som er gjennomgående for hele året.
Vi er glade i å gå på tur og være ute i naturen. Skogen byr på mange muligheter og vi ønsker at barna skal få gode opplevelser og et godt forhold til naturen. I skogen bruker barna alle sansene sine, språket, kroppen, hørselen, lukt og synet. De får brukt tankevirksomheten og sine kreative evner.
Vi vil fremme det barna er gode til og bruker dette i vårt arbeid. Ved å gjøre dette er vi med på å bygge opp barnas selvtillit og mestringsfølelse. I samlingsstund synger vi, prater, lytter, leser, dramatiserer og leker. Enkle sanger, rim, regler, flanellograf, konkreter og korte eventyr og historier passer godt for denne aldersgruppen.
Velkommen til Blåklokka
Blåklokka er en avdeling med barn fra 3-5 år.
Vårt fokus er respekt og omsorgsfulle relasjoner mellom barn og voksne. Alle barn skal oppleve trygghet, tilhørighet og trivsel i barnehagen. Vi støtter barna i å vise omsorg for hverandre og vi legger til rette for at barna lykkes i samspill med andre.
Fokuset er at barna utvikler tillit til seg selv og vi vil fremme det barna er gode til og bruker dette i vårt arbeid. Ved å gjøre dette er vi med på å bygge opp barnas selvtillit og mestringsfølelse.
Vi går turer i nærmiljøet rundt barnehagen og er på tur med mindre grupper.
Voksenrollen er viktig for hvordan vi legger til rette for hvert enkelt barn. Vi øver på selvstendighetstrening ved under måltidene og påkledning hver dag.
Velkommen til Blåveis
Blåveis er avdelingen for førskolebarna.
Første dag får barna utdelt hver sin perm hvor de lager forside og skriver navnet sitt.
Vi legger vekt på selvstendighetstrening og er opptatt av at barna skal prøve selv, lære seg å smøre maten og kle av-/på seg selv i tillegg til å holde orden på egne klær i garderoben. Vi ønsker å støtte barna til å bli mest mulig selvstendige og klare til å begynne på skolen.
Overnatting i barnehagen
Vi har avslutning for førskolebarna, med overnattingen i barnehagen en fredag til lørdag i mai måned. Dette er for mange barn et av høydepunktene i løpet av barnehagekarrieren, men også noe av det skumleste for andre. Foreldrene blir invitert til frokost i barnehagen lørdag morgen, og vi har vår egen lille hyggelige avslutning.
På sommerfesten har vi en høytidelig avslutning for førskolebarna. Alle foreldre, søsken, besteforeldre, tanter og onkler til grilling med tilbehør. På slutten av festen får førskolebarna utdelt permen sin sammen med pennalhus og en rose.
Svømmeopplæring
Førskolebarna er med på svømmeopplæring i Stridsklev svømmehall. De voksne på avdelingen har ansvaret for at barna er ferdig dusjet og er i bassenget til rett tid, de voksne er tilgjengelig ved bassengkanten. Vi kjører taxi til og fra svømming. Tidspunkter for svømming kommer senere.
Livsglede for eldre
Vi er en «Livsglede for eldre» barnehage så vi er av og til på Mule sykehjem og besøker de eldre der. Vi blir invitert til flere arrangementer i regi av sykehjemmet. Barn og voksne har da på seg gule t-skjorter og har med en gul trillekoffert som vi fyller opp med kjeks, spill og andre ting. Vi opplever at barna og de eldre har en god kjemi og har det hyggelig sammen.
Omsorg - lek - læring – danning
Omsorg skal prege alle situasjoner og komme til utrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkleding. Omsorg er en viktig forutsetning for barns utvikling, læring og danning.
Vi skal være lydhøre, vise nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill.
· Vi skal være gode rollemodeller, møte barn med empati, medmenneskelighet, glede, humor og omtanke
· Vi skal se hvert enkelt barn
Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Leken er en grunnleggende livs og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom (Kunnskapsdepartementet). Å få delta i lek og få gode venner, er grunnleggende for barnas trivsel. Leken er barnas viktigste arena for opplevelser, samhandling, bearbeiding av erfaringer og utprøving. Lek er ikke bare lek, den gir glede og er lystbetont.
Vi skal gjennom lek legge til rette så barnet:
· Utvikler seg på alle områder gjennom lek; intellektuelt, språklig, fysisk, sosialt og emosjonelt
· Utvikler og styrker sin identitet og selvfølelse
Vi skal:
· Organisere rom som innbyr til lek, ha godt og attraktivt lekemateriell
· Gi tid til lek, aktivt bidra til at alle barn kommer inn i lek og la barna få leke ferdig
· Fremme et inkluderende lekemiljø der alle barn kan delta
Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder i barnehagen. Vi skal støtte barns iboende nysgjerrighet, kreativitet, vitebegjær og lærelyst, og bidra til et godt grunnlag for livslang læring og danning. Vi skal danne grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø. Barns undring og nysgjerrighet skal møtes på en anerkjennende og utforskende måte.
Vi skal:
· Vise engasjement - dele av vår kunnskap - tilby varierte aktiviteter og opplevelser
· Være undrende og søke svar/løsninger sammen med barna.
· Være anerkjennende og tilstedeværende
· Sørge for at alle barn kan få rike og varierte opplevelser og erfaringer, utfordringer og mestringsopplevelser
Danningsprosesser kan forstås som kontinuerlige prosesser som skjer i og med alle mennesker innenfor et sosialt og kulturelt fellesskap. Barn skaper seg selv og blir skapt i møte med andre mennesker, kultur og historie, natur og samfunn. Danningsprosesser er på samme tid kroppslig og mentale. Danning skjer ved at vi får erfaring og kunnskap om omverden, andre mennesker og oss selv.
Vi skal:
· Tilrettelegge for meningsfulle opplevelser og støtte barnas identitetsutvikling og positiv selvforståelse
· Støtte barnas aktivitet, engasjement og deltakelse i fellesskapet
· Legge merke til, anerkjenne og følge opp barnas perspektiver og handlinger
· Utfordre barnas tenkning og invitere dem inn i utforskende samtaler
Vennskap og fellesskap
Vennskap og felleskap er et av de viktigste elementene for barns utvikling og trivsel. God sosial kompetanse er en forutsetning for at barn skal lære å samhandle, utvikle vennskap og utvikle de ferdigheter de trenger for å få en god barndom og et godt grunnlag for livslang læring.
Vi skal:
· Støtte barnas initiativ til samspill og bidra til at alle kan få leke med andre, oppleve vennskap og lære å beholde venner
· Samtale om normer for samhandling og invitere barna til å utforme normer for samhandling i fellesskap
· Støtte barna i å ta andres perspektiv, se en sak fra flere synsvinkler og reflektere over egne og andres følelser, opplevelser og meninger
· Støtte barna i å sette egne grenser, respektere andres grenser og finne løsninger i konfliktsituasjoner
· Forebygge, stoppe og følge opp diskriminering, utestenging, mobbing, krenkelser og uheldige samspillsmønstre
Barnehagen som kulturarena
Gjennom at barn får allsidige opplevelser med kunst, kultur og estetikk, vil de få et mangfold av muligheter for sansing, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon.
Porsgrunn kommune satser på kunst og kulturopplevelser for barn i barnehagen. Gjennom «Den kulturelle bæremeisen» som gir barn et møte med kunst, formidlet av profesjonelle kunstnere. Vi får hvert år besøk i barnehagen av flere ulike oppsetninger, alt fra konserter til teateropplevelser. Vi har hatt besøk av teater både ute og inne.
Vi ser at dette er populært og lærerikt, barnehagen leier i tillegg ekstra teater hvert år.
Vi skal styrke barnehagen som kulturarena gjennom å:
· Ta del i den allsidige kulturformidlingen som foregår i vår kommune og vårt nærmiljø
· La barna daglig ha tilgang til bøker, bilder, utkledningstøy, ulike materialer og verktøy
· Inspirere barna til å ta i bruk estetiske uttrykk som kunst og håndverk, musikk, dans og dramatisering
· Ivareta og styrke barnekulturen, som barneleker, rim, regler, vitser og sanger
Trafikksikker barnehage
Nystrand barnehage er en trafikksikker barnehage. Dette innebærer noen kriterier som at det er utarbeidet rutiner for å ivareta sikkerheten på tur, til fots eller med transport og at de ansatte kjenner til disse rutinene. Det er viktig at barnehagen stiller krav til busselskapene og taxier om belter. Trafikksikkerhet skal være en del av barnehagehverdagen. Ved å ha trafikk som tema i årsplaner og som en del av HMS- rutinene, legges det føringer for at barnehagen arbeider med trafikkforståelse, trafikksikkerhet i hverdagen og at barnehagens trafikkopplæring innlemmes som en del av omsorgs- og opplæringsarbeidet og nedfelles i barnehagens årsplan. Gjennom arbeid med trafikk i barnehagen kan også andre fagområder trekkes inn.
Trafikksikker oppvekst
Barn har rett på en trygg og god oppvekst, der trafikksikkerhet inngår. Trafikksikkerhet er de voksnes ansvar, og vi er rollemodeller for den oppvoksende generasjon. Holdninger og vaner etableres tidlig og det vil være lettere å tenke trafikksikkerhet videre i livet.
Det er viktig å legge vekt på trafikk og trafikksikkerhet i barnas hverdag, slik at de kan utvikle gode holdninger i de tidlige barneårene.
Vi som er voksne har ansvaret for at barna utvikler evne til å forstå hva som kan være risiko i trafikken, hva som kan være med å trygge dem når de ferdes i trafikken, og at de utvikler å ta andres perspektiv (eks bilførerens).
Voksne må derfor være bevisst hvilket ansvar de har for å være gode rollemodeller for barna.
Trafikk i barnehagen
Trafikk i barnehagen er et tema som passer inn i det tverrfaglige arbeidet i barnehagen. Barna opplever trafikk når de er på tur, hver gang de drar til og fra barnehagen, de erfarer trafikk gjennom lek og observasjon av hva voksne gjør. Barna lærer trafikkregler for fotgjengere, om bruk av sansene i trafikken og viktigheten av bruk av bilbelte, sykkelhjelm og refleks.
Trafikk er innlemmet som en del av rammeplanen gjennom fagområdet nærmiljø og samfunn: «Gjennom arbeid med nærmiljø og samfunn skal barnehagen bidra til at barna utforsker like landskap, blir kjent med ulike institusjoner og steder i nærmiljøet og lærer å orientere seg og ferdes trygt».
Barnehagens har utarbeidet egen plan for trafikksikkerhet som ligger på MyKid.
Fagområdene
Fagområdene utgjør et viktig og bredt lærings- og danningsinnhold i barnehagen og vil alltid opptre i sammenheng med hverandre og sammen med omsorg, lek, læring og danning. Fagområdene utgjør en rik mulighet til å styrke barns identitet og tilhørighet ved å forankre arbeidet i barns liv her og nå. Gjennom fagområdene jobber vi med å styrke barns utvikling.
· Kommunikasjon, språk og tekst · Kunst, kultur og kreativitet · Etikk, religion og filosofi · Antall, rom og form |
· Kropp, bevegelse, mat og helse · Natur, miljø og teknologi · Nærmiljø og samfunn
|
Kommunikasjon, språk og tekst
Barnehagens arbeid med kommunikasjon, språk og tekst er viktig for barns sosiale liv, kulturelle tilhørighet og for barns språkutvikling. Det skal legges til rette for utvikling av språkforståelsen og språkkompetansen og forskjellig kommunikasjonsformer. Gjennom gode samtaler, sang, rim, regler, eventyr, samlingsstund, språkgrupper, øve aktiv lytting, aktiv bruk av tekst og skriftspråk skal vi:
· Skape et variert og godt språkmiljø
· La barn få utrykke følelser, tanker og meninger på ulike måter
· Utvikle begrepsforståelsen og utvikle ordforrådet
· La barn få møte ulike språk og kommunikasjonsformer
Mål: barn skal få lære forskjellige måter å utrykke seg på, gjennom kommunikasjon, språk og tekst.
Trafikk: Barn har behov for å snakke om alt de ser, hører og opplever i trafikken. Det er et godt utgangspunkt for å knytte trafikk til fagområdet kommunikasjon, språk og tekst.
Kunst, kultur og kreativitet
Barnehagen må gi alle barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å skape og gjøre seg estetiske erfaringer og erkjennelse. Å være sammen om kulturelle opplevelser og skape et felles kunstfaglig uttrykk eller å finne felles rytme, bidrar til samhørighet og tilhørighet.
Gjennom kunst, kultur og kreativitet skal barna:
· Få oppleve å uttrykke seg gjennom forskjellige estetiske arbeidsmetoder
· Bruke sin kreativitet, fysisk og kognitivt.
· Oppleve forskjellige kunstformer, og kulturelle arenaer
Vi skal:
· Rette barns oppmerksomhet mot dagliglivets kunstformer
· Ta barna med på fantasireiser
· Inspirasjon kan hentes fra form, mønstre, bilder, kunsthåndverk, vann, musikk, dans, teater, drama, poesi, litteratur, film, arkitektur og design
Mål: Barn skal få estetiske erfaringer med kunst, kultur, og få utviklet sin kreativitet
Trafikk: Den beste læringen skjer ute i trafikken. Det er viktig å bruke flere metoder for at barna skal få bearbeide, forstå og se sammenhenger. Formingsaktiviteter, sang og drama er velegnet i arbeidet med å bearbeide opplevelser, blant annet fra trafikken.
Etikk, religion og filosofi
Norge er i dag et multireligiøst og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfoldet som er representert i barnegruppen. Kultur, religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer.
Gjennom etikk, religion og filosofi skal barna:
· Utvikle toleranse, interesse og respekt for hverandre og for mennesker med ulik kulturell eller religiøs tilhørighet
Vi skal:
· Gi barna kjennskap til og markere merkedager, høytider og tradisjoner i den kristne kulturarven og andre religioner og livssyn som er representert i barnehagen
· Utforske og undre seg over eksistensielle, etiske, religiøse og filosofiske spørsmål sammen med barna
Mål: Barn skal bli kjent med samfunnets grunnleggende normer og verdier og utvikle interesser for og respekt for hverandre.
Trafikk: Etikk er til stede i alt vi foretar oss, også når vi befinner oss i trafikken. Trafikken må forstås som et samspill mellom mange forskjellige deltakere. En god trafikant tar selvstendige valg og gjør egne vurderinger i samspill med andre. En ansvarsfull trafikant må kunne dele plassen med andre, hjelpe andre, vise hensyn, ta andres perspektiv, vente på tur, følge regler, beherske følelser og inngå kompromisser.
Antall, rom og form
Matematikk er relevant og nyttig i mange av livets sammenhenger. Glede over og evne til å tenke matematisk etableres og utvikles allerede fra fødselen av. Barna erfarer og undrer seg over mønstre, strukturer, likheter, forskjeller og sammenhenger.
Barna skal gjennom samtaler, lek, eksperimentering, konstruksjon, fabulering og opplevelser få utforske matematikk og dens muligheter.
Vi skal:
· Bruke bøker, spill, musikk, digitale verktøy, naturmaterialer, leker og utstyr for å inspirere barna til matematisk tenkning
· Legge til rette for matematiske erfaringer gjennom å berike barnas lek og hverdag med matematiske ideer og utdypende samtaler
· Bruke matematiske begreper reflektert og aktivt i hverdagen
Mål: Barn skal få oppdage og utvikle gleden av matematikk.
Trafikk: Turer i trafikken kan by på mange muligheter for å utvikle barns matematiske forståelse og kompetanse gjennom skilt, symboler, form og farge. Ved å ferdes i trafikken erfarer barna sammenhenger mellom informasjon og handling.
Kropp, bevegelse, mat og helse
Grunnlaget for god fysisk og psykisk helse legges i tidlige barneår. Barnehagens arbeid med kropp, bevegelse og helse er grunnleggende for den fysiske og psykiske helse til barna og det sosiale velværet.
Gjennom utfordrende og spenningsfylte aktiviteter skal barna:
· Få mulighet til å utvikle sine motoriske ferdigheter
· Oppleve bevegelsesglede og erfare fysisk mestring
· Friluftsliv, dans og tumlelek skal gi barn verdifulle kroppslige, sansemessige og sosiale erfaringer
· Barn skal få et godt og variert kosthold
Vi skal:
· Gi barna et variert og utfordrende fysisk læringsmiljø
· Bidra til at barna kan tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper om kost, hygiene, aktivitet og hvile
· Bidra til at barna utvikler et bevisst forhold til retten til å bestemme over egen kropp og respekt for andres grenser
Mål: Gjennom kropp, bevegelse, mat og helse utvikle et godt selvbilde og selvtillit.
Trafikk: For at barn skal bli trygge trafikanter er det nødvendig at de utvikler god kroppsbeherskelse og lærer å bruke sansene sine i trafikken. Hvis gode vaner og holdninger i trafikken legges tidlig, vil det påvirke dem resten av livet.
Natur, miljø og teknologi
Naturen, miljøet og teknologien som omgir oss, gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter. Naturen, og menneskers bruk av den, er en kilde til fasinasjon og fundering og kan inspirere barn til utforsking og utprøving.
Det skal bidra til at barn:
· Blir kjent med og får forståelse for teknologi
· Blir kjent med ulike landskap, planter, dyr og årstider
· Får forståelse for fødsel, vekst, aldring og død
· Hvordan naturen kan brukes og misbrukes
Vi skal:
· La barna få oppleve og utforske naturen gjennom årstidene.
· La barna få lære om og respektere dyr og naturen
· La barn få bruke ulike teknologier, for eksempel IKT.
Mål: Barn skal få gleden av å utforske natur og teknologi.
Trafikk: Det er naturlig å knytte trafikkforståelse til endringer i årstidene. Trafikkbildet forandrer seg gjennom året, for eksempel blir gangfeltet dekket med snø. Teknologi kan blant annet knyttes til refleks, sykkel og lys-/lydregulering av gangfelt.
Nærmiljø og samfunn
Barnas medvirkning i barnehagens hverdagsliv legger grunnlaget for videre innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Gjennom utforsking, opplevelser og erfaringer skal vi bidra til å gjøre barna kjent med eget nærmiljø, samfunnet og verden.
Vi skal:
· Legge vekt på å styrke kunnskap tradisjoner og levesett i lokalsamfunnet
· Bruke nærmiljøets ressurser til gode opplevelser og læringsmuligheter tilpasset barnas forutsetning og interesser
· Sørge for at barna erfarer at deres valg og handlinger kan påvirke situasjonen både for dem selv og for andre
· Gi barna begynnende kjennskap til betydningen av menneskerettighetene, spesielt barnekonvensjonen
Mål: At barna opplever å bli tatt på alvor og at de har medvirkning på egen barnehagehverdag
Progresjonsplan
Fagområdene |
0-2 åringen skal oppleve: |
3-4 åringen skal oppleve: |
Førskolebarna skal oppleve: |
Kommunikasjon, språk og tekst |
Å møte anerkjennende voksne og få uttrykke seg og oppleve å bli tatt på alvor |
Å bli oppfordret til å utvide sin begrepsforståelse og aktivt bruke språket sitt |
Å bli kjent med ulike kommunikasjonsformer og lære å telle, sortere og skape tekst |
Kropp, bevegelse og helse |
Å få positive opplevelser knyttet til egen kropp, mestring og bevegelse |
Et sunt kosthold og å skaffe seg erfaringer og ferdigheter gjennom aktivitet og lek |
Å utvikle respekt for egne grenser og kunnskap om seg selv. Kunnskap om mat og kosthold. |
Kunst, kultur og kreativitet |
Positive erfaringer med musikk, sang og formingsaktiviteter |
Å ta i bruk sin fantasi, kreativitet og skaperglede |
Estetiske fenomener og detaljer i møte med natur og ulike uttrykksmåter |
Natur, miljø og teknikk. |
Å ta i bruk sansene og få positive møter med naturen på uteområdet |
Utvikle nysgjerrighet i møte med naturen, teknikk og eksperimenter |
Få grunnleggende innsikt i naturen, miljøvern og samspillet i naturen. Bruk av natur til undring og utfordring |
Etikk, religion og filosofi |
Oppleve å bli møtt med respekt og omsorg |
At det skapes rom for undring og forståelse av forskjeller |
Å utvikle toleranse og interesse for hverandre og få ett innblikk i tradisjon og høytider |
Nærmiljø og samfunn |
At egen deltagelse påvirker fellesskapet, og følelsen av å bety noe |
Nysgjerrighet om nærmiljøet sitt og få være med og utforske det |
Å få en bedre forståelse av seg selv i ett større samfunnsperspektiv |
Antall, rom og form |
Leker med former, farger og mønster |
Sortering og ulike matematiske begreper som stor - liten, tung-lett |
Gleden ved å utforske tall, bokstaver, former og systemer |
Planlegging, dokumentasjon og vurdering/evaluering
Vi planlegger virksomheten vår for å bli best mulig på det vi gjør. Planene danner grunnlaget for det pedagogiske arbeidet og skal sikre at vi med utgangspunkt i vår kunnskap om barns utvikling og læring legger til rette for en god barnehage.
Vi bruker avdelingsmøter, personalmøter, planleggingsdager og pedagogisk ledermøter til fortløpende planlegging og vurdering. Vi vil i forkant av arbeidet med ny årsplan, evaluere hvordan foregående år har gått.
Vi skal la barna ha påvirkningskraft på egen barnehagehverdag. Gjennom barnas interesser, innspill og samtaler skal vi ta med barna inn i planleggingen av barnehagehverdagen. Viten om barnehagens arbeid og barns virksomhet er viktig som grunnlag for barnehagens utvikling. Dokumentasjon er en synliggjøring av arbeidet som gjøres i barnehagen. Det skal gi foreldre og andre innsyn i arbeidet vi gjør og personalet mulighet til å evaluere, reflektere over og utvikle eget arbeid.
Vi dokumentere på ulike måter.
· Vi tar bilder fra barns hverdag i barnehagen og legger disse og månedsbrev på MyKid
· Vi bruker Facebook siden vår
Vi observerer, vurderer og evaluerer fortløpende arbeidet vi gjør og måten vi utfører det på, gjennom hele året. Dette er naturlige tema på avdelings- og personalmøter og planleggingsdager.
Vi evaluerer ut fra:
· Tilbakemeldinger fra foreldre, i det daglige og foreldresamtaler
· Brukerundersøkelser (som hjelper oss til å evaluere barnehagens arbeid)
· Barns medvirkning, barns trivsel og barns helhetlige utvikling som grunnlag for vurdering av kvaliteten i barnehagen vår
· Det psykiske og fysiske læringsmiljø
Samarbeid og foreldres medvirkning
Våre viktigste samarbeidspartnere er foreldrene. Et godt samarbeid er viktig for kvaliteten i barnehagen. Vi ønsker et godt samarbeid som vil gi barna de beste forutsetninger for helhetlig utvikling og trivsel. Det er viktig for oss at foreldres medvirkning blir tatt på alvor, og føler seg sett og hørt. Det er foreldrene som kjenner barna best, og gjennom samarbeid med dem kan vi gi barna den best mulige barnehagehverdagen. Det daglige samarbeidet mellom hjem og barnehage må bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Den daglige kontakten ved henting og levering er en viktig del for et godt samarbeid. Det skal utveksles informasjon som er relevant for barnet, foreldene og barnehagen. Informasjonen skal inneholde opplysninger om barnets trivsel og utvikling.
Vi tilbyr 2 foreldresamtaler i året. Samtalene inneholder barns trivsel, utvikling, læring og vennskap. Dette skal være en arena for å drøfte foreldresamarbeidet og barnehagens innhold til det beste for barnet. Vi inviterer foreldre til sosiale sammenkomster som luciafeiring, juletrefest, påskefrokost og sommeravslutning. For oss er det viktig at barna føler seg trygge og ivaretatt i barnehagen.
Barnehagen avholder minst ett foreldremøte i året. Her blir ulike temaer med foreldrene tatt opp. Barnehageloven pålegger alle barnehager å ha et foreldreråd og samarbeidsutvalg. Foreldreråd er et forum hvor foreldrene møtes og drøfter aktuelle saker. De skal også velge en foreldrerepresentant og en vararepresentant til samarbeidsutvalget. Disse skal ivareta samarbeidet mellom hjem og barnehage. SU skal være et rådgivende, kontaktskapende og samordnende organ for alle parter som på ulike måter har ansvar for barnehagens drift. Samarbeidsutvalget skal forelegges alt som er av betydning for drift.
I tillegg samarbeider vi med:
· Porsgrunn kommune · Pedagogisk psykologisk tjeneste · Helsestasjon |
· Barnevernet · Aktuelle skoler i kommunen · Andre private barnehager
|
Oversikt over andre styringsdokumenter
Årsplanen må sees i sammenheng med de andre styringsdokumentene som barnehagen jobber ut fra. Dette er blant annet:
Lov om barnehager og forskrifter
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64
Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/rammeplan/fagomrader/natur-miljo-teknologi/
Barnehagens vedtekter (ligger på MyKid)
Klart vi kan!
https://www.porsgrunn.kommune.no/media/1150/porsgrunn-kommune-klart-vi-kan-2019-2025.pdf
Fra bekymring til handling
https://www.porsgrunn.kommune.no/barn-og-familie/fra-bekymring-til-handling/
Overganger
Når barnet begynner i barnehagen
Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen.
§ Vi har informasjonsmøte for nye foreldre før sommerferien
§ Vi har minimum 3 dagers tilvenning
§ Første dagen i barnehagen er barnet her noen timer sammen med mor og/eller far
§ Oppstarts samtale og oppfølgingssamtale blir avtalt i løpet av de første dagene
§ Foreldre/foresatte får utdelt relevant informasjon
§ Nye foreldre og barn kan komme på besøk når dere ønsker før oppstart
Overgangsrutiner ved avdelingsbytte
Det å bytte avdelinger kan være en stor overgang for barn og foreldre. Vi har utarbeidet noen rutiner for å kvalitetssikre at overgangen er preget av omsorg og barns beste.
· Besøke den nye avdelingen og la barna være med på «flyttingen»
· Samtaler med barn og foreldre
· Generelt jobbe på tvers av avdelingen for større samhold
· Overgangssamtaler mellom pedagogiske ledere
Overgangsrutiner fra barnehage til SFO/skole
Barnehagen registrerer hvilken skole det enkelte barn skal gå på. Skolen og barnehagen har en overgangssamtale ved behov.
§ Skolebarna i barnehagen har en egen avdeling det siste året
§ Her legges det til rette for at barnet skal ha med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som vil gi de et godt grunnlag for selvstendighet og motivasjon for å begynne på skolen
§ Barnehagen kontakter skolene som gjelder enkeltbarn og eventuelt avtaler møter med skolens ledelse dersom det er behov for spesiell tilrettelegging, dette gjøres alltid i samråd med foreldre
§ Overføring av dokumenter skjer i samråd med foreldrene
§ Skolene har «innskolingsdager» som er foreldrenes ansvar. Barnehagen drar dersom vi blir invitert
Samarbeid mellom helsestasjon og barnehagen
· Sist barnehageår fikk vi en samarbeidsplan mellom barnehagen og helsestasjon, slik at vi lettere kan samarbeide til barnets beste
· Dette barnehage året kommer helsesøster til oss på et personalmøte, på den måten håper og tror vi at det blir lettere å ta kontakt begge veien når det gjelder barna
Regional kompetanseordning (re - komp)
Alle barnehagene i Porsgrunn kommune er med i den regionale ordningen for kompetanseutvikling. Det er en representant for kommunen som søker om midler og er leder i nettverket. Denne ordningen skal stimulere til godt samarbeid mellom barnehageeiere, barnehagemyndighetene, universiteter og høgskoler, fylkesmennene og andre aktører. Kompetanseordningen går over flere år og hovedsatsningsområdet er «Et inkluderende miljø for omsorg, lek, læring og danning». Under dette ligger et mål for hvert år som er:
· Ansatte i Porsgrunnsbarnehagene skal forebygge, avdekke, stoppe og følge opp mobbing, utestengelse og krenkelser (2019-2020)
· Ansatte i Porsgrunnsbarnehagene skal ha fokus på tidlig innsats og tilrettelegge for barn som trenger ekstra støtte (2020-2021)
· Ansatte i Porsgrunnsbarnehagene skal ha fokus på identitetsforståelse i et flerkulturelt perspektiv (2021-2022)
· Ansatte i Nystrand barnehage skal ha fokus på tidlig innsats gjennom å lære seg verktøyet, pedagogisk analyse og være en lærende barnehage ved å øke kompetansen på samspill og relasjonskompetansen til de ansatte (2022-2023)
· Ansatte i Nystrand barnehage skal fortsatt ha fokus på å jobbe aktivt hver dag med en lærende barnehage og tilbakemeldingskultur blant de ansatte (2023-2024)
· Ansatte i Nystrand barnehage skal fortsette å jobbe med tilbakemeldingskultur og hvordan følelser styrer våre valg (2024-2025)
EQ kompetanse
Det er 5 ansatte som har fullført ettårig EQ-kompetansekurs og i år 2024-2025 er det 5 til som skal gjennomføre dette kurset. Nystrand barnehage har som mål å bli sertifisert som en EQ- barnehage, noe som innebærer at ledelsen systematisk skal ha fokus på personalet sin relasjonskompetanse. Barn fortjener å være sammen med voksne med høy grad av emosjonell intelligens. Personalet skal utvikle og vedlikeholde sine evner til å møte barn med undring og anerkjennelse gjennom barnehagedagen og være åpen for at barn opplever verden sterkere og annerledes enn oss voksne EQ-barnehage - EQ Institute
Litteratur og kurs vi har hatt
Gjennom alle årene vi har hatt regional kompetanseheving har barnehagen deltatt på kurs i regi av Porsgrunn kommune, USN og Læringsmiljøsenteret. Vi har fått jevnlig veiledning og hatt kurs fra våre kontakt som har vært Marianne Torve Marthinsen fra Læringsmiljøsenteret og Mailin Alsø fra USN. I våres fikk vi ny kontaktperson Kristina Undheim fra USN, hun har vært flere ganger i barnehagen og blitt kjent med oss, og hun har hatt veiledning avdelingsvis.
Barnehageåret 2019-2020 leste alle ansatte boken «Mobbeatferd i barnehagen» som er skrevet av Ella Cosmovici Idsøe og Pål Roland.
Barnehageåret 2020-2021 deltok vi på en rekke kurs om tidlig innsats. Det ble også holdt felles foreldremøte om teamet som de ansatte så avdelingsvis over nett og drøftet underveis. Vi har hatt kurs om mobbing sammen med nettverket vårt.
Barnehageåret 2021 - 2022 leste alle ansatte «Flyktningekompetent barnehage» av Tveitereid, Vestad, Sævik og Fandrem samt NAFO`s ressurshefter. Innhold i kurs og veiledning dette året blir tilpasset vårt behov i Nystrand barnehage.
Barnehageåret 2022-2023 jobbet vi med tidlig innsats ved å ta i bruk pedagogisk analyse. Pedagogisk analyse er en modell for analyse av pedagogiske utfordringer. Gjennom bruk av modellen, utvikles og gjennomføres tiltak og strategier som bidrar til at utfordringene blir mindre og resultatene bedre. Målet er økt kompetanse på samspill, tilknytning og relasjonskompetansen til hver enkelt ansatt. Målet er at barna skal bli bedre rustet til å møte hverdagen med en god selvfølelse, ha kontroll på sine følelser og inneha god sosial kompetanse. Alle ansatte har lest boken «Relasjoner med barn» som er skrevet av Herdis Palsdottir.
Barnehageåret 2023-2024 har vi hatt hoved fokus på tilbakemeldingskultur Vi har hatt kurs om sorg, en følelse vi sjelden snakker om. Det er viktig at barn blir møtt av de voksne omsorgspersonene sine på sine følelser. Vi fortsetter med å skape hverdagen sammen, med å gi hverandre tilbakemelding i hverdagen. Alle ansatte har lest 2 valgfri bøker om relasjon, lek, eller pedagogisk dokumentasjon.
Barnehageåret 2024-2025 kommer vi til å fortsette med tilbakemeldingskultur og viktigheten av å jobbe på samme lag. Samt at vi kommer til å ha fokus på følelser og hvordan de styrer oss og våre valg.
Praktisk informasjon:
Klær og utstyr:
· Hver dag skal det tas hjem vått/skittent tøy som henger i pose på barnas plass
· Skift må erstattes slik at barnet alltid har ekstra tøy/skotøy, spesielt sokker/undertøy
· Sørg for at barnet har klær etter vær / årstid
· Merk alle klær med barnets navn
Ferier
Jf. barnehagens vedtekter skal barnas sommerferie registreres i MyKid innen 30. april. Ferievalget er bindende, og kan kun endres med styrers samtykke. Barnet skal ha minimum 4 uker ferie i løpet av året, hvorav 3 hele uker skal være i skolens ferie. Førskolebarna må ta ut all ferie innen 31. juli.
· For jul er fristen for å melde om barnet kommer 8.desember klokka 15.00
· For påske er fristen for å melde om barnet kommer, fredag 2 uker før Palmehelgen klokke 15.00
Mer informasjon ser dere i barnehagens sine vedtekter som ligger på MyKid. I tillegg kommer 5 planleggingsdager hvert barnehageår, barnehagen er da stengt.
Dugnad
Alle barns foresatte i Nystrand barnehage har 7,5 timer dugnadsinnsats hvert barnehageår for barn nr.1, deretter øker dugnadstimer med 3 timer pr barn. Når du sitter som leder og nestleder i SU er det ditt dugnadsbidrag. Når dugnaden nærmer seg, kommer det ut egen informasjon om dette med påmelding i MyKid.
Er det noe du liker å gjøre og ønsker å bidra med snakk med en på avdelingen din, eller send styrer en e-post 😊 Vi setter stor pris på all hjelp.
Årshjul
Måned |
Innhold |
|||
August |
Oppstart, nytt barnehageår begynner 1.august |
|||
September |
Barnehagens bursdag 9.september |
|||
Oktober |
|
|||
November |
|
|||
Desember |
Jule hemmeligheter, Lucia, Nissefest og Julemiddag |
|||
Januar |
Juletrefest |
|||
Februar |
Karneval |
|||
Mars |
|
|||
April |
|
|||
Mai |
Overnatting førskolebarna og Barnas dag |
|||
Juni |
Sommerfest, foreldremøte nye barn |
|||
Juli |
Sommerstengt uke 28 og 29 |
|||
|
|
|||
Planleggingsdager barnehagen er stengt |
|
|||
|
30.september 2024 |
|||
|
27.desember 2024 |
|||
|
21.februar 2025 |
|||
|
24.februar 2025 |
|||
|
30.mai 2025 |
|||
MED FORRBEHOLD OM ENDRINGER |
|
|||
|
|
|||
Foreldremøter blir annonsert på MyKid |
|
|||
|
- Vi har minst 1 foreldremøte hvert år |
|||
|
- Avdelingsleder inviterer til foreldresamtale minst 2 ganger pr år, |
|||
|
En gang på høsten og en gang på våren |
|||
|
|
|||
|
- Vi setter pris på at du sier ifra om det er noe |
|||
Oversikt over personalet
Daglig leder og eier: Elin, førskolelærer med styrerutdanning og utdannet EQ - terapeut
Avdelingsleder: Linda, førskolelærer med videreutdanning i videreutdanning i naturfag og matematikk samt veiledning for praksislærere og 1 år med EQ- kompetanse.
Avdelingsleder: Helene, førskolelærer med videreutdanning i barns språkutvikling og språklæring i barnehagen samt videreutdanning i veiledning og 1 år med EQ- kompetanse.
Avdelingsleder: Maiken, førskolelærer med videreutdanning i forbyggende og tidlig innsats samt veiledning for praksislærere og 1 år med EQ- kompetanse
Avdelingsleder: Kristina, barnehagelærer
Pedagog: Kristian, barnehagelærer
Pedagog: Katrine, barnehagelærer med videreutdanning i spesialpedagogikk.
Pedagog: Ingrid N. førskolelærer med videreutdanning i spesialpedagogikk
Pedagog: Ingrid U. barnehagelærer
Pedagog: Aline, barnehagelærer
Pedagog: Adrian, barnehagelærer
Pedagog: Daniel, barnehagelærer
Pedagog: Elin, barnehagelærer
Pedagog: Pauline, barnehagelærer
Pedagog: Mica, barnehagelærer
Barnevernspedagog: Linda Lind
Fagarbeider: Marlene
Fagarbeider: Christine
Fagarbeider: Randi, 1 år med EQ kompetanse
Fagarbeider: Bente, 1 år med EQ kompetanse
Fagarbeider: Kasia
Assistent: Geir Olav
Assistent: Peter
Assistent: Ingrid Aa
Kokk: Nina